"Streif av lys"
En orientering
Teknikk
Det finnes mange former for grafikk: for eksempel litografi, etsninger, dyptrykk, kombinasjoner med foto etc. etc. Selv arbeider jeg med det jeg vi kalle "de gamle mesteres" håndverk. Det betyr at det ikke er noe maskinelt med i bildet, men at hvert trykk bearbeides for hånd - fra den første strek på platen til det ferdige trykket.
Jeg har en forkjærlighet for kobbergrafikk. Den teknikken jeg har brukt i dette trykket, kalles aquatint-etsning. Det er et tidkrevende og nitid arbeid med tallrike muligheter for å ødelegge hele platen. Kort fortalt består teknikken i at kobberplaten bepudres med et ytterst finkornet harpikspulver. Platen hetes så opp fra undersiden slik at harpikskornene smelter ned i kobberet. Deretter fremkommer motiv og kontraster ved at platen får flere "bad" i syre. For å få frem de hviteste partiene i trykket, dyppes platen i syra kanskje bare 2-5 sekunder, mens det dypeste fargene har ligget 30 minutter eller mer. Mellom hvert bad, må platen gjennomgå ny omgang av motivet. Fordi alt skjer "for hånd" blir ingen trykk 100% like ( i motsetning for eksempel til litografi, hvor alle eksemplarene er helt like). Det vil alltid være ulik grad av sjatteringer. Dette er "garantien" for at det foreligger et ordentlig håndverk!
Mye kan gå galt under veis! Den siste dagen jeg jobbet med kobberplaten var jeg klar over at dette var en "skjebnetime". Platen hadde vært opp og ned i syrebad så mange ganger at den ikke ville tåle stort mer. Det gjenstod et lite felt - men det var til gjengjeld et "være eller ikke være". Og da jeg tok platen opp av syrebadet, tenkte jeg: "Katastrofe! Alt arbeid mellom håp og fortapelse er bortkastet." Så gikk platen i pressen. Spenningen når man forsiktig løfter papiret fra platen og får det første glimtet, er helt spesiell. Jeg var forberedt på katastrofe. Men så lå trykket der! Med alle sine uventede effekter av syntesen mellom kobberet og syren var det nær den tanken jeg hadde hatt i begynnelsen.
Teknikken skal alltid oppgis på trykket, sammen med opplagets størrelse. "Streif av lys" har et opplag på 56 som angis som nevner i en brøk, hvor telleren er det nummer trykket har hatt i trykkeprosessen. I tillegg til det vanlige opplaget, finnes andre betegnelser som for eksempel prøvetrykk, varianttrykk, HC (hors commerce = eksemplarer som ikke inngår i det vanlige opplaget), m.fl.
Tanker om motivet
Oppdraget som "kongresskunstner" anser jeg som svært ærefult. Fordi oppdraget på mange måter knytter mitt nåværende liv som kunstner sammen med mitt tidligere liv som lege, har arbeidet vært krevende og givende.
Min intensjon har vært å presentere noe som kan vekke gjenkjennelse for kongressens deltakere. Men jeg ønsker å presentere det fra en annen innfallsvinkel. Jeg ville ha med hovedtrekkene i det figurative, men ta med abstraksjonens forunderlige verden. Detaljene er egentlig uvesentlige. Det er det som ligger "bak" bildet som jeg søker. Det som vanskelig kan sies med ord. Jeg ønsker å formidle en bevegelse fra mørket mot et lysere felt. Jeg tenkte på alle fysiske skader - og alle mentale sår utøvere får når det går dem ille. Spennvidden er stor: alt fra små ubetydelig leddbåndsskader til skader med enorme konsekvenser. Sagt på en annen måte: spennet ligger mellom den enkle tapingen av en ankel og et liv i rullestol - og at uansett hvor mørkt det kan bli, hvor ille det kan gå, er vår oppgave å formidle lyset - om enn bare i form av et streif.
Jeg må tilføye at for meg er ryggen det kanskje mest interessante hos mennesket (kanskje bortsett fra hjernen!). Jeg har ofte lurt på hvorfor jeg har denne interessen og er kommet til at det har en dyp forklaring: Jeg har alltid interessert meg for "baksiden av mennesket" - ikke den siden som vi alle viser frem ved første øyekast - men det som er skjult, det som ligger bak fasaden.
Og ryggen viser jo baksiden av mennesket og det er noe ganske annet enn framsiden! Vi viser jo mer eller mindre gladelig fram "framsiden" - men bakside holder vi skjult! Ja, den er jo til og med skjult for oss selv! Bare tenkt på at vi går i vår grav uten at våre fysiske øyne noen gang har sett vår egen bakside!
Det er mitt håp at "Streif av lys" vil gi grobunn for nye tanker og undring over dette merkelige livet.
Kristiansand, november 2010 ,
William R. Glad