En gang kunstneren manglet materialer

- Å male på en tørrfisksekk tar knekken på penslene, ler William.

Maleri på tøffisksekk

Det var på en tur til Lofoten. Han malte. Og så hadde han ikke flere lerret igjen å male på. Men William lar seg ikke stoppe. Han må ha materialer til det han ønsker å formidle.

Noe å sloss mot
Han oppsøker en stoffbutikk, men de har bare fint linstoff. Dette er for tynt for William i den situasjonen han er i, han trenger noe grovere, noe som han kan bruker krefter og sloss mot. Det er da han får idèen å oppsøke en tørrfiskfabrikk.

Preparering
- Det er klart det luktet tørrfisk, humerer William og forteller at han kjørte den i vaskemaskinen, og han kunne deretter konstatere at den luktet like mye tørrfisk etter vask som før. Så han har ikke noe valg, skal han male, må han tåle lukta og han begynner å preparere sekken. - Alle lerret må prepareres, og jeg har funnet min egen oppskrift som jeg benytter meg av når jeg ikke får tak i ferdig preparerte lerret, sier William. - Jeg er overbevist om at dette bildet vil vare i mange hundre år pga det kraftige materiale og min egen preparering.

Han spente opp tørrfisksekken der i Lofoten og kunne fortsette å male.

Lukta
Han trodde aldri at han kunne henge dette bildet andre steder enn i atelieret på grunn av tørrfisklukta. Og han hang det ikke engang inne i atelieret, men ute i gangen. Men etter ett år oppdaget han at lukta hadde forsvunnet ,og nå planlegger han å ta bildet med i sin neste utstilling i juni 2006.

Hullete sekk -
Nå hekter han bildet ned av veggen og med stor kraft holder han det digre bildet opp mot lyset. - Her ser du, ler han, her kan du se lyset gjennom alle hullene som er i sekken.

og utslitte pensler
Det verstes med å male på tørrfisksekken var at den var så grov og at jeg måtte kassere en hel del pensler etterpå.
- Jeg tror ikke at jeg vil eksperimentere mer med å male på sekker, men det var denne sekken som reddet en maler i nød den gangen, smiler William.

Selve bildet på tørrfisksekken
Motivet har jeg selvsagt hentet fra den mektige naturen jeg stod midt oppe i da jeg var i Lofoten. Her finnes horisont og himmel og holmen ligger som en tyngde i midten. Den er juvelen mellom jord og himmel.

- Det er de lyriske elementene vi omgir oss med, det vakre, vare som jeg ønsker å formidle i grenselandet mellom jord og himmel, avslutter William.